Introduktion til DET FÆRØSKE FÅRS FARVER Litt om sauehald på Færøyane - Av Gudmund K. H. Niclasen North Ronaldsøy opphavlege sau, på kanten av havet - Av Berit Kiilerich Færoyane - 18 saueøyar rett vest Sauefargar og avteikn - har me gløymt namna i Noreg?
Velkomen til Færøyane Opphav
til prosjektet Sheep-Isle har alltid hatt ein forkjærleik for øyar.
Øyar i alle variantar – frå dei heilt store til dei heilt små,
busette som øyde, men alle med sauer, dei Opphavlege Sauene i Norden.
Sauer på grøne øyar omgjevne av blått hav. Grønland i vest, Lofoten i
nord, ei øy i den finske skjergard, Hjelm i Kattegat, Shetland, North
Ronaldsay samt mange andre – alle saman liggjande i ein sirkel kring eit
naturleg midtpunk - 18 grøne øyar i Nordatlanteren, omkrinsa av hav, og
med sauer på dei alle, – brune, svarte, kvite, grå, flekkete, samt
alle fargar og avteikn der i mellom – FÆRØYANE. Sheep-Isle har oversett midtpunktet, men reist rundt i
utkanten! Dette vil Sheep-Isle i løp av inneverande år bøte på. Heile
dette året blir ei lang fokusering på menneskja og sauene på Færøyane.
I år sende Sheep-Isle ut ei nyttårshelsing på færøysk, med ei noko
upresis erklæring om å ”dra i vesterlei”, til Orkney, Shetland,
Island og Færøyane. Men den siste øygruppa drog snart til seg heile
merksemda, og det vart snart klårt at Færøyane hadde ein kunnskap og
kultur knytt til sau som ville krevje ein heilt særleg innsats.
Men den spede kimen til prosjektet såg allereie
dagens lys sumaren og hausten 2005, då ein sauebonde på Færøyane
skreiv, sitat: ”Jeg
tror, man skal være ekspert for at se forskel på Deres Spælsau og den færøske,
som du kan se på min hjemmeside http://heima.olivant.fo/~gni/.
Jeg har læst Dr. Stefan Aðalsteinsson's artikkel.
Aðalsteinsson har engang været på Færøerne og gjort en undersøgelse
af farven på de færøske får (Frequency of color genes in Faroe Islands
Sheep). Det ser meget interessant ud med Spælsau på en ø, men hvor
ligger øen og kan man besøge den?” Fargane til den færøyske sauen kan sjåast ”i levande
livet” over alt på dei grøne øyane – med havet i bakgrunnen. Men
kan fargane nyttast? Kan fargane greitt omsetjast til bruk for oss
menneskja – i eit moderande design? Fram mot årsskiftet 2005 såg
Sheep-Isle eit døme på at dette er mogeleg. Det vart ein av
inspirasjonskjeldene til nyttårshelsinga på færøysk! Sidan har tinga teke fart, og det som ved årsskiftet
var diffust og spanande er no omsett til røyndom – vorte eit prosjekt,
men sin eigen prosjektplan, med andre ord vorte heilt konkret. Norsk Sau
& Geit, med redaktør Arne Flatebø er komen med, slik at det no er
eit ”fellesprojekt” mellom NSG og Sheep-Isle. Det stod tidleg klårt
at me måtte setje ein person med fagleg bakgrunn på oppgåva. Ein som
kunne reise til, og lage heile den tunge faglege delen av prosjektet.
Valet fall heilt naturleg på Veronika Seim Bech, som det står fyljande
om i prosjekt-planen: ”Som ”fotfolk og saue-kunnig” har prosjektet
knytt til seg Veronika Seim Bech. Ho vart utdanna på Noregs Landbrukshøgskule
i 1999 med hovudfag husdyrhald i utmark, og har mellom anna arbeidd 5 år
i NSG med tema kring sau og andre beitedyr kontra rovviltproblematikk”. Prosjektet heiter ”Sau og frendar på Føroyar”.
At projektet i det heile ser dagens lys, skuldast stor entusiasme og opne
armar frå menneskje på Færøyane som har sauene tett på sine liv.
Naturleg nok vil det reint faglege dominere med ei rekkje artiklar i Sau
& Geit og på Sheep-Isle, men det vil i tilegg bli historiske
vinklingar, som til dømes Seyðabrævið lagt ut i Cyberspace! Det vert
vinklingar frå Shetland og Island, men fram for alt frå Noreg,
Vestkyst-Noreg. Dei historiske banda mellom Færøyane og Vestlandet har
vore massive gjennom tidene. Hovudspråka vil vere færøysk, norsk og engelsk. I
dette prosjektet vil Danmark kun spele ei birolle, då her er svært lite
slektskap til sau og sauehald på Færøyane. Artiklar som vedkjem Danmark
direkte, til dømes om færøysk sau i Danmark, vert sjølvsagt skreve på
dansk. Til slutt vil me svært gjerne gje ein stor takk til
alle som har medverka til å få prosjektet på føtene. Fyrst og fremst
takk til våre ”Frendar på Føroyar”. Vidare takk til Annette Sørensen,
Den Færøske Repræsentation på Nordatlantens Brygge, med råd og dåd,
og ikkje minst til Nordisk Genbank Husdyr (NGH) for støtte til prosjektet. |