av Sheep-Isle
En
passende overskrift til dette utvalget kunne også være:
De mange linkene ut til alle avkroker av Sheep-Isle viser tydelig at følgende sider fra ”Soga om smalen” representerer et sentralt kjernestoff:
Følgende sider er utvalgt fra ”Soga”:
Side 23 Innleiing og presentasjon
Side 28 – 30 Om sauen generelt
Side 44 – 54 Frå vikingtida til svartedauden
Side 64 – 87 Sauen og ulla
Side 104-114 Fjell og utmark, lyng og tang
Side 182-185 Ymse offentlige tiltak
Side 486-491 Utviklinga av småferasane
Side 501 Sauehistoriens fasit (2 første avsnitt)
Side 574 English Summary
Det er stort set ikke redigert i tekst og layout. En hel
del noter er utelatt. De steder hvor de er tatt med, er de blitt føyet
til teksten på notestedet. Avsnitt som spesielt omhandler den norrøne sauen
er som oftest framhevet.
Utvalget er forsynt med et register (kapitteloversikt).
Dette vil gjøre det mulig å logge seg inn direkte på et enkelt kapittel.
Siden boka ”Soga om smalen ” kom ut i 1997 har
den norrøne sauens plassering blant norske saueraser
endret seg noe.
Norsk villsaulag har utviklet seg
som en stabil plattform omkring driften med sau som uteganger i kyststrøka.
Situasjonen omkring norsk spælsau er derimot noe uklar. Mye tyder på at den beveger seg i to forskjellige retninger:
1. Landsrådet for saueavl har sammen med Kvinesdal
spælseminring satset på embryo
fra Island for å forbedre spælsauens kjøttfylde.*
Lykkes denne satsning vil store deler av den moderne spælsau få
ytterligere et skubb fram mot en ren kjøttsau.
*
Et liknende tiltak ble gjennomført 1971, den gangen ved import av semin.
2.En annen utvikling ser i disse åra dagens lys. En betydelig gruppe saueholdere har - i samarbeid med Norsk Landsbruks Museum - dannet "landslaget for gammal spæl" med hovedmål å bevare spælsauen slik den så ut i første halvdel av 1900-tallet dvs. med stor gen- og fargevariasjon og med stor vekt lagt på ulla.
Hvis denne vurdering er riktig, vil det allerede i løpet av neste tiår utvikle seg to typer spælsau av ganske forskjellig type, - den ene i produksjonsevne meget lik norsk kvit sau, - den annen mer av gammel norrøn type.
Soga om Smalen er skrevet i anledning av Norsk
sau- og geitalslags 50 års jubileum i 1997. Laget valgte Dagfinn Drabløs til å skrive denne
jubileumsboka. Det var et naturlig valg, da han hadde vært
generalsekretær i Norsk sau- og geitalslag i 11 år. Boka er på 580 sider. Dens tyngdepunkt er helt
naturlig NSG gennem 50 år. Men et annet tyngdepunkt er den norrøne
sauen, den gammelnorske sauen, stuttrovesauen, eller hva den nå kalles;
denne sauen har en sentral plass i boka. Den store kulturhistoriske
betydning denne sauen har hatt fra vikingtid til nyere tid,
beskrives inngående. Særlig er omtalen av den norrøne sauens ull og
bruk av denne ull fascinerende lesning. Et absolutt høydepunkt er
omtalen av tekstilforsker Amy Lightfoots arbeide med å rekonstruere
vikingtidens ullseil. Sheep-Isle har i samarbeid med Dagfinn Drabløs
valgt ut ca. 55 sider av boka. I dette utvalget er den norrøne sauen i
sentrum. Det avsluttende kapittelet ”Sauehistoriens fasit” er
viet den norrøne sauen i Norge, og her gir forfatteren en konklusjon
som også er en hyllest til de saueholdere som har drevet med denne
sauen i over ett årtusen. Boka kan kjøpes hos NSG og koster: 225.00 kr +
porto og oppkravsgebyr. |
Sheep-Isle vil gjerne rette en stor takk til Dagfinn Drabløs for hjælp ved utgivelse av disse utvalgte sidene.
Copyright: Dagfinn Drabløs og Norsk sau- og
geitalslag.
Link til museer, institusjoner m. m. som er nevnt i boka.
____________________________________________________________________________________________
Utvalde sider frå Soga om smalen
av
Dagfinn Drabløs
1. Innleiing
og presentasjon
2. Den norrøne sauen i et globalt perspektiv 3. Frå vikingtid til svartedauden 5. Den norrøne sauen og produksjonsmåtane 6. Frå 1600-tallet til ca.1900 8. Fjell og utmark, lyng og tang 9 Vår nære fortid - ca. 1900-1947 10. Utviklingen av småferasene 11. Direkte etterkommer: Spælsauen 13. English Summary |
![]() Jubileumsskrift Norsk sau- og geitalslag 1947 - 1997 |
Biletmaterialet. Det skriftlege materialet
utgjer tyngda av stoffet i disse utvaldte sidene av soga.
Illustrasjonane er eit reint supplement som oftast ber merke av alderen.
Mest mogeleg autentiske bilete, som ligg nærast mogeleg opp til den tida
og dei arbeidsteknikkane som er skildra, gjev sannaste inntrykket. Ein del
av bileta er fotograferte av forfattaren (DD) eller henta frå arkivet til
Sau og Geit (S&G) utan nærare kjeldetilvising. Opphavspersonar
til teikningar eller foto som er attgjevne etter eldre kjelder er opførte
under kvar einskild illustrasjon.
Språkføring Dei største konsentrasjonane av småfeet er på Vestlandet. Det var derfor naturleg å nytte nynorsk i ein stor del av boka. Forfattaren vonar å ha funne ei rimeleg avveging ved at innleiinga og dei to første hovuddelane er på nynorsk, medan del III og IV er på bokmål.. |