Ekte norsk på dansk jord……  

 

Undertegnede ble invitert av den nystartede ”Foreningen for spælsau i Danmark” til å inspisere de 9 besetningene som utgjør foreningens eierkjerne av gammalnorsk spælsau på dansk jord. Det ble en meget interessant tur – krydret med spennende opplevelser og overraskelser……   

Tekst: Ottar Endresen

Foto: Sheep-Isle  

Artikel fra Sau og Geit nr 6, desember 2003 – copyright: Sau  og Geit 

English translation on Sheep-Isle 

Det hele startet med en telefonhenvendelse fra norgesvennen Kjeld Malthe-Bruun, om jeg kunne tenke meg å delta på en rundreise i Danmark i oktober. Formålet skulle være at mine norske øyne, med sans for og kjennskap til gammalnorsk spælsau, skulle konstatere hvorvidt spælsauen som finnes i Danmark siden 1981, virkelig kan sies å være en ekte sidegren av den norske fargete spælsauen.

Vesentlig på grunn av min tidligere kontakt med de danske liebhabere, ble jeg valgt til suppleant (varamann) i styrelsen for den danske spælsauforeningen, som ble stiftet i pinsen 2003 på Lystbækgaard i Vest-Jylland. Dessuten bor jeg like utenfor stuedøren til våre danske fårehyrder (et kvarters biltur fra Helleland i Eigersund kommune, + en svipptur over norskerenna med Fjord Norway).

Reisen

Inspeksjonsreisen ble gjennomført 7.-8. oktober 2003. Ferjen la ut fra Egersund mot midnatt den 6. oktober. I Hanstholm, 7 timer senere og 1 time etter ruteplanen,  stod sjåfør og initiativtaker Kjeld klar med sin Volvo 240. 6 besetninger på Jylland stod på programmet onsdag, og 3 besetninger på Sjælland + 1 på Jylland på torsdag. Dette var kjente og registrerte medlemmer i foreningen.

Det skulle vise seg å komme overraskelser underveis. Listen over besøkte spælsaueiere måtte utvides med 2. Den tredje lå for langt sør på Sjælland til at vi hadde tid til å besøke den.

Vi formelig ”fløy” sørover den danske hede langs vestkysten, helt sør til Ribe, hvor vi besøkte foreningens formann Kirsten Kerrigan. 

   

Her fikk vi vårt første måltid for dagen (vi hadde ikke tid til å innta verken vått eller tørt før!). Kjeld var stadig irritert over den forsinkede ”Fjord Norway” som forårsaket at vi fremdeles lå en time etter tidsskjema. For innen vi tok siste ferjen over til Sjællands Odde om kvelden, skulle Kjelds besetning på Sheep-Isle avlegges et besøk – i OY-PRZ 4-seters småfly med mr. Jes ved roret! Jeg får vel skyte inn her at jeg ved denne anledning fikk en guttedrøm oppfylt: På hjemveien fikk jeg overta styringen av flyet over Ebeltoft, mens vi fra luften kunne speide ned på brunbjørn og kronhjort i Djurslands dyrehave. Reisens absolutte høydepunkt hva fart og spenning – og historikk – angår! Øya Hjelm i Kattegat har nemlig vært på den norske konges hender i 12 år for 700 år siden. Kong Eirik Magnusson (1280 – 1299) fikk juridisk rettighet til øya av den danske kong Erik Klipping i 1295.

I dag spankulerer et snes norske spælsauer med tilhørende vær året rundt på denne forblåste øya og mesker seg på urter, tang og saltvann. 

 

Dansk bevaringsarbeid

Først av alt må jeg si: Min beundring for danske spælsauvenner har steget atskillige hakk etter denne rundreisen. Overalt ble vi vennlig mottatt. Og jeg kan bare slå fast følgende: I Danmark finnes kanskje den best bevarte populasjon av gammalnorsk spælsau, nitid dokumentert med stamtavler og det hele, tett fulgt av en enestående vilje og entusiasme for å bevare denne norske spælsauen ren. For, som en av dem sa: -Vi dansker har spælsau fordi vi gjerne vil beholde den typiske spælsau. Man synes de er både smukke og gode.

I Norge er det kanskje bare Øystein Emanuelsen i Os i Østerdalen som på tilsvarende måte har kjøpt inn gammalnorsk spælsau fra flere gårder i Sør-Norge, og holdt dem isolert fra innblanding av andre raser, med samme entusiasme og grundige dokumentasjon som våre venner i Danmark.  

Import til Danmark

Absolutt all norsk spælsau i Danmark stammer fra 2 godt dokumenterte importer fra Norge i 1981. Den ene importen var 20 saulam og 1 værlam som ble kjøpt inn av Jens Bach Laursen fra Viktor Nedrebøs besetning i Bjerkreim i Rogaland. Disse var håndplukket fra hans beste dyr. Den andre skriver seg fra 25 drektige søyer og 2 værer som Lillan Andersen kjøpte fra fire forskjellige gårdbrukere i Telemark og tok med seg til Danmark da hun flyttet fra Fyresdal. Resultatet er at det i vårt naboland i dag lever minst 500 morsdyr av gammalnorsk spælsau, som er direkte etterkommere av disse dyrene.

Jeg har ved selvsyn i løpet av disse to hektiske dagene kunnet registrere at noe mer norsk enn disse flotte fargeklattene neppe finnes på dansk jord! Fenotypisk (hva utseendet angår) vil jeg hevde at denne populasjonen er mer ren enn hva du vil finne i mange av besetningene innenfor vår norske søsterforening ”Landslaget for gammalnorsk spælsau”. Ha meg unnskyldt, norske spælsauvenner, men våre danske kolleger har både innstillingen og papirene i orden! Dessuten har de verken villsau eller moderne spælsau å hente blodsfornyelse (blodsforringelse burde det vel heller hete?) fra.  

Overraskelse

I ferjekø om kvelden ble vi oppmerksom på en bil med typisk norsk sauetilhenger. En tydelig stolt saueeier stod og beundret 4 dyr av en slags kjøttrase. -Han skulle det vært interessant å få snakke med, tenkte jeg. Kort før ilandkjøring på Sjællands Odde gikk jeg bort og slo av en prat. -Er det blanding av spælsau og texel du har her i hengeren? -Nei, men jeg har 21 spælsauer hjemme. -Av den gamle norske rasen? -Ja, de kommer fra ……, og så hadde vi hele tråden samlet.

Og hjemme, det var en snau mil fra det hotellet hvor vi skulle overnatte! Snakk om overraskelse. Og flaks….

Apropos de fire sauene i tilhengeren: Kjeld kunne raskt konstatere at de var av den engelske Leister-rasen!  

Konklusjon

Etter å ha besøkt siste flokk på vei hjem mot Hanstholm, var det ikke vanskelig å konkludere: Både skriftlig dokumentasjon, samstemmige uttalelser fra eierne og min egen spælsaupregede dømmekraft tilsier at den kanskje sikreste genetiske populasjon av gammalnorsk spælsau – ja, den befinner seg på dansk jord! 20 år før vi i Norge fikk stablet på beina vårt offisielle bevaringsarbeid, og omtrent samtidig med at Øystein Emanuelsen tok sitt beundringsverdige initiativ her på berget, tok Lillan Andersen og Jens Bach Laursen  med sine importer til Danmark – antakelig uten selv å være klar over det – et bevaringsgrep som det er på høy tid at vi anerkjenner i vårt norske bevaringsarbeid.

Takk, dere danskere, for deres kjærlighet til den norske spælsauen! I må lige indrømme, at det er flotte dyr!

Ottar Endresen    

More articles on Sheep-Isle by Ottar Endresen:  

english                                                         norwegian

The herd instinct in sheep                        Flokinstinkt hos sau

Colour genetics in spaelsau                     Arvegang for farge på spælsau

retur