Artikel fra Sau og Geit nr. 4, sep. 2003   -  copyright Sau og Geit

 

Lammeproduksjon i forhold til kroppsstørrelse hos sau

 

Veg og rapportér søyevekter i høst, så bidrar du til at vi får bedre innsikt i denne interessante problemstillingen

 

Som nevnt i forrige nummer, har student ved NLH, Marie Lillehammer, planen klar for å skrive en hovedoppgave om lammeproduksjon hos søyer med ulik vekt. Skal hun få et brukbart grunnlag for dette, trenger hun bistand fra saueholdere over det ganske land. Oppfordringen er derfor at medlemmer av sauekontrollen tar seg tid til å vege brorparten av søyene til samme tid i høst og rapportere vektene inn sammen med høstvektene på lamma.

 

Av Arne Maurtvedt

 

En interessant problemstilling 

Sammenhengen mellom kroppsstørrelse hos sau og lammeproduksjonen er en interessant problemstilling som har vært jevnlig diskutert alle de år undertegnede har vært engasjert i og arbeidet med  norsk sauehold. Diskusjonen om dette har gått både mellom raser og innen rase. Avdrått pr. 100 kg levendevekt kan være et høvelig stikkord i denne sammenhengen.

Sjøl om temaet har vært jevnlig drøftet, må vi nok medgi at mye av diskusjonen har vært tuftet på kvalifisert synsing, mer enn faktisk viten. I og med at fôrkostnadene nødvendigvis er høgere hos tyngre dyr, og de aller fleste har forhold som tilsier en eller annen form for inne- eller tilskuddsfôring vinterstid, vil det mest regningssvarende under norske forhold være lette morsøyer med høg lammeproduksjon.

 

Indirekte seleksjon for økt kroppsvekt 

Et viktig kriterium i avlsarbeidet for sau i Norge er slaktevekt hos lamma. Dette er en størrelse som er lett målbar hos slaktedyra, og det finnes gode, systematiske registreringer. Gjennom avkomsgransking av prøveværer er det forholdsvis enkelt å finne fram til de som gir de høyeste slaktevektene. Siden det er en nær sammenheng mellom levende vekt og slaktevekt hos lamma, favoriserer dette de store høstlammene. – Mye tyder på at dette også medfører større vekter hos de voksne søyene, sier Marie Lillehammer. – Siden voksenvektene ikke blir systematisk registrert og tatt hensyn til i avlsarbeidet, er dette en bieffekt av seleksjonen for høgere høstvekt som vi verken kjenner størrelsen på eller har forsøkt å påvirke.

 
Tormod Ådnøy og Marie Lillehammer

De største søyene bør ha en høyere lammeproduksjon pr. kg kroppsvekt 

Som nevnt innledningsvis, gir høgere søyevekter høgere fôrkostnader til vedlikehold i innefôringsperioden. Da vinterfôret utgjør størsteparten av de variable kostnadene i saueholdet, vil økte fôrkostnader ha mye å si for det totale økonomiske utbytte i produksjonen. – Jeg har som målsetting for arbeidet med hovedoppgaven min å sammenligne den positive effekten av økt lammeproduksjon pr. sau med den tilsvarende negative effekten av økte fôrkostnader pr. sau. Produserer en større sau så mye mer lammekjøtt på ett år at det kompenserer for de økte fôrkostnadene? Skal vi kunne forsvare dagens avlsopplegg, bør vi ende opp med et positivt svar på dette spørsmålet, sier Lillehammer.

 

Tunge raser kontra lette 

Problemstillingen er interessant både innen og mellom raser. – Dagens fokus på slaktevekter favoriserer tunge raser som Norsk Kvit Sau framfor lettere, korthala sauer. Ved å inkludere forskjellene i fôrkostnader mellom rasene, får vi et bedre inntrykk av hvordan totaløkonomien påvirkes av valg av sauerase.

 

Forhold som vil bli vurdert i oppgaven 

 Det som avgjør inntekta fra hver enkelt søye er først og fremst lammeproduksjonen. Det mest interessante er da antall kilo lammekjøtt hun kommer hjem med om høsten. Siden ikke alle lammene blir slaktet og mange først blir slaktet etter en oppfôringsperiode på innmarksbeite og eventuelt innefôring, er lammas høstvekt det beste målet på hva søya har med seg hjem fra utmarksbeite. Da det er søya, og ikke hvert enkelt lam vi ønsker å vurdere, er det fornuftig å bruke summen av høstvektene til lamma søya kommer hjem med som et mål på hennes produksjon det aktuelle året. Oppgaven bygger for øvrig på en antagelse om at søyas egen vekt er en av faktorene som er med på å bestemme den summerte høstvekta av lammene hennes, forteller Marie Lillehammer. – Andre faktorer som påvirker lammas høstvekt og må inkluderes i beregningsmodellen er burd, lammas alder, lammas kjønn, søyas alder i år, om søya hadde lam som åring og buskapsmiddel i vedkommende besetning.

Alt dette er materiell som vi kan hente ut fra de vanlige registreringene i kontrollen. – Skal vi kunne analysere det som er hovedmålsettingen for oppgaven min, er vi imidlertid helt avhengig av å få inn en god del registrering av søyevekter nå i høst. Vi ønsker da at flest mulig av søyene i hver besetning blir veid på samme tid, og at disse vektene blir rapportert inn til Sauekontrollen helst på samme tid som høstvektene på lamma.

Sjøl om dette krever en ekstra innsats fra deg som produsent, håper vi at problemstillingen er så interessant at mange blir med på en felles dugnad. Uten vektregistrering på søyene, kan naturlig nok ikke oppgavens hovedspørsmål besvares.

Går alt etter planen, vil resultatene som framkommer i hovedoppgaven til Marie Lillehammer bli presentert i Sau og Geit høsten 2004.


Efterskrift av Sheep-Isle.

I avsnitt 4 skriver Arne Maurtvedt:

Problemstillingen er interessant både innen og mellom raser. – Dagens fokus på slaktevekter favoriserer tunge raser som Norsk Kvit Sau framfor lettere, korthala sauer. Ved å inkludere forskjellene i fôrkostnader mellom rasene, får vi et bedre inntrykk av hvordan totaløkonomien påvirkes av valg av sauerase.

I de siste åra har spælsauen vært på ganske markant tilbakegang. Hovedårsaken til dette er antaglig gjeldende EUROP-klassifisering. Atskillige ganger, først i 1928 (værer), siden i1971 (semin) og nå senest i 2001 (embryo),har det vært importert "spælsau-gener" fra Island. Dette er blitt gjort for å tilføre den norske spælsauen bedre kjøttfylde. Den siste importen er gjennomført av Kvinesdal spelværlag med Jostein Røyseland i spissen.
(Begge artiklene om dette kan leses på Sheep-Isle, artikler)
. En ganske liten gruppe spælsauholdere har holdt fast på den gamle fargede spælsauen fra før 1971. Dette er skjedd i samarbeid med Norsk Landbruksmuseum, 0g denne varianten av spælsau har fått navnet :"Gammalnorsk spælsau".

Spælsauens størrelse og kjøttfylde var allerede på Jon Sælands tid et meget diskutert emne, ikke minst av statskonsulenten sjøl! Sæland var tilhenger av en større spælsau, men som overskrift til en artikkel heter det
likevel: "Spælsauen slår ut alle andre saueslag når det gjeld avdrått etter storleik". (Gvarv 24/6 1956.)

Det er sheep-isles oppfatning at Jon Sæland er ganske logisk. Men i siste instans er det nok ikke så mye et spørsmål om produsert kg kjøtt pr. søye, som kjøttets verdi i kroner og øre. Hvordan man enn vender og snur på det, ser det ikke ut til å være mulig å oppnå en akseptabel totaløkonomi under dagens EUROP- klassifisering, særlig ikke for gammelnorsk spælsau. En løsning kunne være nisjeproduksjon. Du kan lese om mesterkokken Erik Halvorsens funderinger her på Sheep- Isle i artikkelen hans "vill og spæl". (link)

 

RETUR