Debat-artikkel i Sau og Geit
Nr. 4 September 2000 side 46

 

Av Ottar Endresen
4376 Helleland

Gammeltypisk norsk spæl, fins den bare i teorien?

9011 
"Hellelandsmuflonen",


kåringsnr. 9940830, 

eksteriør 8, 

ullkvalitet 7, 

ullmengde 8,
 
korrigert høstvekt, 50,5 kg.



I Sau og Geit nr. 6/99, s. 47, hadde jeg en artikkel der jeg stilte spørsmål ved berettigelsen av å dele spælsauene inn i tre typer: a) Gammelnorsk sau (villsau, utegangersau), b) Gammeltypisk spælsau (spælsauen før moderne avl og islandsimport i 1972) og c) moderne spælau.

Jeg hadde egentlig forventet en drøfting av dette emnet i Sau og Geit med representanter for NLM. Men i bladet Bjellekua (nr. 1 og 2 2000) s. 6 og 7 ser jeg at Genressursutvalget (GU) har revidert sitt arbeid med gammeltypisk spælsau, uten at "grasroten" har fått gitt sitt besyv med.

GU har besøkt 6 besetninger i Sør-Trøndelag "av den typen spælsau som var vanlig for 40-50 år siden og som ikke ser ut til å være påvirket av islandsk sau som ble importert rundt 1960. Typen samsvarer godt med eksteriørbeskrivelser av eldre spælsau." (Sitat fra "Bjellekua").

Dyrene betegnes "60-talls type", og karakteriseres slik, i samsvar med eldre definisjoner av spælsau: "En relativt kortbeint, kompakt sau med god muskelfylde på kropp og lår. Dyra har en kort spæl uten ullhår som er bred i rota og smalnende til en spiss (trekantform). Ulla kan greit skilles i botnull og dekkull, og dekkulla er lang og glansfull med lite markhår. Dyra har en krone av ull på hodet og små ører som er forholdsvis høyt ansatt. Det er stor variasjon i farger og behorning."

Min påstand i ovennevnte artikkel i Sau og Geit var at (sitat) "den typen som i artikkelen blir etterlyst, og som blir kalt gammeltypisk spælsau, kan etter mitt syn neppe skilles entydig verken fra gammelnorsk sau eller fra den såkalte moderne spælsauen, nettopp fordi den allerede i begynnelsen av århundret i stor stil ble krysset inn i eksisterende lokale raser over hele landet for å skifte over til spælsau."

Denne påstanden er blitt styrket etter å ha lest GU's reviderte plan for gammeltypisk spæl. "En relativt kortbeint, kompakt sau med god muskelfylde på kropp og lår", er en bedre beskrivelse av islandsk spælsau enn av "gammeltypisk" spæl. Statskonsulent Jon Sæland gir spælsauen følgende, helt motsatte beskrivelse: "- noko flatbygd kropp med heller skarp rygg og manke og noko tunne lår" ("Sau og sauestell" av Jon Sæland (1944), s. 18). Vi får tro at han visste hva han skrev!

GU omtaler islandsimport rundt 1960. Det kan med rimelig grad av sikkerhet fastslås at den offisielle islandsimporten skjedde etter 1970, sannsynligvis i 1972. Et meget interessant spørsmål er imidlertid: Har det på privat basis vært innført spælsau fra Island eller Færøyene før 1972, som kan ha påvirket den norske typen til å bli "kompakt og med god kjøttfylde"?

I boken "Sau og sauestell" s 45 er det to bilder av ei islandsk søye fra N. Østerdal. Den er muflonfarget, og kan ikke skrive seg fra de dyr som ble importert offisielt i 1920-årene. For muflonfargen er en dominant fargetegning som ikke kan være skjult til stede, og ingen av de værene som kom til landet da, verken fra Island eller fra Færøyene, var muflonfarget. Altså må den avbildede søya etter alt å dømme være importert senere, sannsynligvis i mellomkrigsåra.

Edvard Nordrum påviser i artikkelen "Farge og arv av farge hos spælsau i Norge" s. 33 at den første offisielle import fra Island og Færøyene har hatt relativt sterk innflytelse på den norske spælsauen. Han omtaler også flere importer, som ikke kan etterspores, da Veterinærdirektoratets arkiv delvis gikk tapt under krigen. I tillegg skriver han at det midt i 30-årene ble kjøpt inn, og senere gitt som gave, flokker av brun spælsau fra Shetland. Disse ble fordelt utover landet. Nordrum konkluderer med at det er med begrenset berettigelse en kan snakke om "norsk" spælsau. Jeg må si meg helt enig.

Det ville vært interessant å få høre om det er noen av den eldre generasjon spælsaubeønder som har opplysninger om slik uorganisert import. Det skal visst nok ha forekommet en spesiell besetning i Gjesdal i Rogaland.

På bakgrunn av det jeg har skrevet ovenfor, mener jeg det neppe har noen hensikt å sette inn ressurser på å lete etter genotyper på 1960-talls "typisk" norsk spæl. Jeg tror ikke nåla i høystakken finnes! Jeg fastholder mitt forslag fra forrige artikkel om heller å sette opp en fenotypisk rasestandard på farga, hornet spæl, med egen rasekode. For hva vil i mellomtiden skje med alle de flokkene som ennå ikke er undersøkt, for eksempel på Vestlandet, og som det vil gå år før de blir registrert med nye rasekoder, og som heller ikke vil få tilført sæd av den typen som GU har "konstruert" uten å ha foretatt en skikkelig landsdekkende undersøkelse?

Jeg etterlyste i forrige artikkel en meningsutveksling i Sau og Geit, hvor også GU og NLM var aktive, slik at en kunne øke interessen for saken. Nå er det altså tatt viktige beslutninger om lagring og spredning av sæd av værer som kanskje vil vise seg å være nokså internordiske når det kommer til stykket.

Mye tyder på at den farga Rogalandsspælen fra gammelt av er minst like "gammeltypisk" som de undersøkte flokkene. Min besetning er sannsynligvis av akkurat samme avstamning som de undersøkte besetningene i Sør-Trøndelag. Til denne tid har jeg brukt rasekode 04 for spælsau. Jeg kjenner til at andre som har tilsvarende utgave av spælsau (farget og med horn) har fått sine spælsauer plassert under koden ukjent rase. GU har i samarbeid med Sauekontrollen vedtatt å opprette en egen rasekode for Gammeltypisk spælsau. Hva slags rasekode skal jeg bruke nå? Og hvem skal ta avgjørelsen på rasekodingen? Blir den gjennomført over hele landet samtidig? Og vil alle fylkene bruke samme regler i kodingen?

Med alle gode ønsker for den gammelnorske, fargete og hornete spælsauen!

 

Tilbage