Gammeltypisk spælsau  
Svar til innlegg fra Ottar Endresen i Sau og Geit nr. 6/99 og 5/00

Copyright. Norsk Sau & Geit nr. 6  2000

                                                              

Av Bine Melby, husdyrkonsulent i Norsk Landbruksmuseum og sekretær i Genressursutvalget (GU)

Jeg henviser til leserinnlegg i Sau og Geit nr. 6/99 og 5/00 skrevet av Ottar Endresen hvor han etterlyser svar fra GU om grunnlag for de inndelingene og prioriteringene som har vært gjort til nå vedrørende skille mellom gammelnorsk sau, gammeltypisk spælsau og moderne spælsau.

GU ser det som svært positivt at det kommer innspill og at det blir debatt om arbeidet som mange aktører, både bønder, GU, interesselag, Nsg med flere gjør for å ta vare på dette dyrematerialet. 

Bakgrunn og rasehistorikk for spælsauen i Norge 

Utviklinga av den moderne spælsauen har skjedd gjennom mange faser. Den moderne spælsauen vi har i Norge i dag er et resultat av lang tids avlsarbeid mot avlsmål som også har endret seg over tid.

Gammelnorsk sau regnes som den mest opprinnelige typen av sau her i landet, og er etterkommere etter den typen sau som var utbredt i hele Nord-Europa i eldre tid.

Denne sauetypen var antagelig nokså enerådende fram til 1600-1700-tallet. Utenlandske importer på 1700 og 1800-tallet gjorde at den gamle norske spælsauen etter hvert ble fortrengt og nesten forsvant. Det ble da opprettet to avlsstasjoner for å berge den opprinnelige norske spælsauen; én på Hidle i Rogaland med kystsau fra Hufteren og én i Løyland i Setesdal med dyremateriale fra Valle i Setesdal (innlandssau).

Det ble gående igjen sau i utegangerdrift i kyststrøkene, som ble utgangspunktet for den gammelnorske sauen (villsauen), mens dyrematerialet fra avlsstasjonene var grunnlaget for den moderne spælsauen.

Gammeltypisk spælsau og moderne spælsau har stort sett samme historie fram til ca. 1950. Fra da av ble avlsarbeidet mer organisert og mer effektivt som følge av kjennskap til avkomsgransking, kjennskap til og vektlegging av arvbarhet for økonomiske egenskaper og organisert husdyrkontroll. På 60-70-tallet skjedde det en markant endring i avlsarbeidet i retning av ønske om større og mer kjøttfulle dyr. Innkryssing av islandsk sau i 1971 ble også gjort for å øke kjøttfylden. Samtidig ble det lagt mindre vekt på ullkvalitet, noe som førte til at ullkvaliteten ble klart dårligere. Avlsarbeidet favoriserte også hvite kolla dyr.

På denne bakgrunnen mener vi at den importen som var av sau fra Island på begynnelsen av 1900-tallet ikke hadde på langt nær så stor innvirkning på spælsauen i Norge som den sædimporten fra Island som ble gjort i 1971. Effektiviteten av avlsarbeidet har altså hatt en stor utvikling i løpet av de siste 50 år - en relativt kort periode av husdyras historie. Slik sett har spælsauens utvikling de siste tiår ført til større endringer enn flere hundre års avlsarbeid fram til ca.1950.

GU mener at utviklingen av den moderne spælsauen har ført til så store endringer fra den spælsauen som var vanlig i Norge for noen tiår siden, at det er ønskelig å sette i verk bevaringstiltak for det som er igjen av mer uforedla spælsau og som det er få dyr igjen av.

Ståsted nå og videre arbeid

GU mener fortsatt at det er faglig og kulturhistorisk grunnlag for å dele opp de tre spælsautypene under rasen spælsau som: Gammelnorsk sau, gammeltypisk spælsau og moderne spælsau, og anbefaler at en så langt det lar seg gjøre praktisk prøver å holde disse gruppene atskilt i det videre arbeidet.

GU mener videre det er viktig at en tar vare på variasjonen innen gammeltypisk spælsau og unngår mange undergrupper basert på smal uniformering, både av hensyn til å bevare genetisk variasjon og av hensyn til organisering av miljøene rundt disse. Derfor bør gammeltypisk spælsau framover inkludere variasjon når det gjelder både farge, behorning og kroppstype og i tillegg legge vekt på god ullkvalitet.

Kåring av værer av gammeltypisk spælsau (på særskilt grunnlag) vil kunne slå svært tilfeldig ut – ut fra hvilke kriterier som de enkelte dommere legger til grunn for dømmingen. Arbeidet for å bevare og sikre denne sauetypen for framtida er i startfasen, og vi vet at det er stor variasjon i dyrematerialet. På det nåværende stadiet i arbeidet for denne sauetypen mener GU at det vil slå for tilfeldig ut å tillegge kårede værer mer vekt enn andre værer i bevarings/avlsarbeidet.

Mangt kan nok sies om Jon Sælands liv, virke og meninger - og betydning for arbeidet for småfeholdet her i landet. Når det gjelder hans påstand fra “Sau og sauestell” fra 1944 om at spælsauen ble beskrevet som ...” noko flatbygd kropp med heller skarp rygg og manke og noko tunne lår”... kommer det an på hva han sammenlignet med. Dersom han sammenlignet med den tids dalasau, vil  beskrivelsen stemme -  det vil den også gjøre mellom moderne spælsau og dala eller hvit norsk sau i dag.

GU startet opp en etterlysningskampanje etter eldre type spælsau i 1999 fordi vi antok at det fantes lite igjen av dette dyrematerialet. Det har kommet mange tilbakemeldinger på etterlysningene, og situasjonen for gammeltypisk spælsau var ikke så prekær som først fryktet. Det er foreløpig gjort en del besetningsbesøk, der mye av dyrematerialet samsvarer godt med eldre typer spælsau, og GU har derfor startet med tiltak. Det er et stort og ressurskrevende arbeid å kartlegge alle besetningene, og dette må derfor gå over tid.

Semin og smittesituasjon

I 1998 fikk GU i samarbeid med Nsg tildelt prosjektmidler over Tiltaksfondet for å fryse ned sæd etter 10 værer av gammeltypisk spælsau og 10 værer av grå trøndersau. Formålet er å: 1) lette på tilgangen på nytt hanndyrmateriale til aktuelle besetninger og 2) sikre sæd etter disse sauetypene for langtidslager. Det er et viktig mål at værene som tas inn til semin representerer variasjonen innen gammeltypisk spælsau best mulig. Prosjektet pågår fortsatt.

Problemstillingen omkring livdyrhandel og smittespredning er i det siste blitt ytterligere aktualisert, og GU vil generelt oppfordre til å begrense livdyrhandel innen dette miljøet mest mulig. Det vil kunne få svært drastiske konsekvenser for de små sauepopulasjonene dersom det blir sykdomsutbrudd og er mange kontaktbesetninger innen dette miljøet.

Derfor anbefales det å bruke de mulighetene som finnes for å benytte seg av semin og også at det på sikt tas inn flere værer av denne sauetypen til sæduttak.

Registrering i Sauekontrollen

Registrering av dyr er svært viktig for å holde oversikt over hva som faktisk finnes av aktuelle dyr og hvilke tiltak som skal settes i verk.

Det vil med det første bli opprettet 5 nye rasekoder i Sauekontrollen for følgende grupper: gammelnorsk sau, gammeltypisk spælsau, grå trøndersau, fuglestad-brogete sau og blesesau. Det er meningen at den skal gjennomføres over hele landet, og at alle fylker skal følge de samme retningslinjer for kodingen.

Den enkelte dyreeier av gammeltypisk spæl står i prinsippet fritt til å bestemme om sine dyr skal defineres under spæl eller gammeltypisk spæl i Sauekontrollen, men vi håper at eiere av denne sauen følger de anbefalinger som GU og det nye laget for gammeltypisk spælsau kommer med.

Retur