Sau og sauehold på Shetland

En av våre faste lesere og bidragsyter til våre spalter, Kjeld Malthe-Bruun fra Ebeltoft i Danmark, var sist høst på sauekonferanse på Shetland. Naturlig nok var det den unike Shetlandssauen som stod i fokus på denne konferansen.

  Malthe-Bruun - tidligere presentert for våre lesere som ihuga spælsauentusiast med egne dyr i utegange på øya Hjelm i Kattegat - gir her en oppsummering av noen inntrykk fra selve konferansen. I tillegg formidler han litt av det han underveis fikk med seg om omfanget og driftsforholda i det vanlige saueholdet på Shetland.

Forfatteren vil også skrive flere spesialartikler fra sitt besøk på Shetland. Disse vil bli publisert på egen hjemmeside på internett. “For serligt spælsau-intresserede lesere kan vi derfor henvise til flere  artikler fra Shetland på www.sheep-isle.dk

Av Kjeld Malthe-Bruun

Shetlandssauen

Formålet med besøket mitt  på Shetland (24 sep.- 2 okt.) var å delta på  Shetland Sheep 2000 – en stor konferanse om Shetlandssauen som bl.a. ble annonsert her i Sau og Geit nr. 2/00. I tillegg til dette, ville jeg besøke saueholdere rundt på øyene.

Ved ankomst til Shetland ble jeg som god spælsau-mann litt skuffet, for det første jeg så over alt var sau med alle mulige forskjellige halelengder. Det var crossbred krysninger av Shetlandssau, mest med sjeviot, men også med svartfjes (begge fra Skottland). Disse kryssingsdyra gikk på beite i lavlandet.

Det var først når man forlot dalstrøkene og kom opp i høylandet (the Hills), og spesielt på vestkysten, at man traff den nålevende Shetlands-sauen. Denne artikkelen vil kun omhandle den opprinnelige og nålevende Shetlands-sau.

Shetlands-sauen tilhører i dag den nordiske familien av korthalesau og er med all sannsynlighet kommet til øyene med de norske landnåmsmennene omkring  år 800. Imidlertid kan det allerede ha vært sau på øyene som har kommet sydfra (Skottland), men også muligens fra Soya (en del av Hebridene). Mye tyder på at Shetlands-sauen de neste 1000 årene dels har vært utsatt for et hardt klima, dels for hard behandling, noe i retning av det gammal norsk sau har vært det i kyststrøkene.

Økning i sauetallet

På slutten av 1800-tallet og hele 1900-tallet var det en meget sterk økning i antall overvintrede  sau; fra omkring 10.000 – 20.000 til 100.000 – 120.000.

Antall vinterfôra sauer av cross-bred typene økte også drastisk, mest pga. import fra Skottland. Legger man disse talla sammen, kommer man fram til 200.000 – 240.000 overvintrende dyr, noe som tilsvarer 10 – 12 ganger Shetlands befolkning! Den kvikke leser vil også ut fra tallene se at ca halvdelen av sauene på øyene er Shetlands-sau.

Rundt forrige århundreskifte var kontakten mellom de tunge kryssingssauene og den opprinnelige Shetlandssauen stor. Likevel ble det slik at verken kryssinger med sjeviot eller svartfjes maktet å ”erobre høglandet”. Shetlandssauen forble uforandret i dette området, takket være sin hardførhet og store tilpassingsevne.

I 1927 derimot, begynte det å skje saker og ting. Da ble  “Shetland Sheep Flock Book Society” dannet. De utformet avlsmål hvor hovedvekten helt ble lagt på ullkvalitet. Dette avlsmålet er bakgrunnen for dagens verdensberømte ull fra Shetlandssauen. Reglene har stort sett ikke vært endret siden 1927!

Sau i kombinasjon med andre yrker

De fleste saueholdere som driver med Shetland-sau har annet arbeide, da lønnsomheten er svært dårlig. Et  stort oljeraffineri i Sullom Voe gir arbeid til mange moderne saueholdere, men også inntekter fra fiske og turisme er nødvendig for å ha en fullgod årsinntekt. Da  sauen som tidligere nevnt, drives som en slags villsau er fjøs og liknende normalt ikke nødvendig. Saueholderene (crofters) bor derfor ofte langt fra der sauene går på beite. Et par besøk hos saueholdere ga et svært forskjellig inntrykk, og beskrivelsen som følger av en årssyklus hos en typisk saueholder på Shetland  er derfor litt usikker.

Drifta på det enkelte bruk

En saueholder har normalt 10-15 søyer som stort sett går på fellesbeite hele årett i “the Hills”. I oktober sankes sauene med hund. Værlamma blir solgt direkte fra utmarksbeite, eller går om nødvendig på et slags innmarksbeite for sluttfôring. Slaktevektene ligger i området 10-14 kg. Søyene med søyelam - normalt kun 1lam !! - jages tilbake i høglandet hvor de finner tilbake til sine stedegne plasser; der hvor de i sin tid ble født. Naboer deler ofte vær. Denne settes inn i flokken i begynnelsen av desember.

Januar-februar er stille måneder i det shetlandske saueholdet. Enkelte fører litt tilsyn med hjemmedyra og gir litt tilskudd av surfôr. Ny sanking av dyra foregår i mars. Da behandles dyra mot innvollssnyltere, særlig er leverikter et meget alvorlig problem. Det blir også behandlet mot tikk og i tillegg får dyra ofte fotbad. Søyene har hele vinteren gått hovedsakelig på lyng, men i slutten av april dukker grasspirene fram. Da starter lamminga, som pågår utover i mai. Som allerede nevnt, får søyene normalt bare ett lam. Lammingsproblemer finnes ikke. Dessuten er det ingen alvorlige rovdyr som kongeørn, rev, m.fl.

I juli sankes dyrene på nytt. Da er det klipping, merking og ny behandling mot makk og tikk.

Litt generelt om Shetlands-sauen

Den er påfallende lik spælsauen. Værene har kraftige horn. Hvit  ull er mest alminnelig, men det finnes også mange dyr med rødbrun ull (moorit). Som en konsekvens av Flock Book reglerne er den opprinnelige dekkulla avlet bort. Premierte værer oppnådde ved Flock Book aksjonen i Lerwick betydelige priser, ofte 500-800 pund, en enkel vær hele 1600 pund!! Ullen er generelt av imponerende kvalitet med 20-22 mikron som normal fibertykkelse.

At visse værer oppnådde spesielt høge priser, skyldes delvis et skrapesyke-program som har vært i bruk i ca 6 år. Dette har bevirket at Shetland er ca 3-4 år foran det øvrige Storbritannia på dette området. Alle værer på aksjonen var genotypet, og hadde fått en microchips innsatt bak øret. Klasse R1, også kalt 100%, skulle være skrapesyke-resistent!

Umiddelbart kan dette programmet virke fornuftig, men det har ingenting å gjøre med det langt mer vidtgående og ambisiøse norske programmet som har som målsetning å tage dette ondet ved roten.
Retur Copyright Norsk Sau & Geit nr. 6 2000