Spælsauavl III
Artikel af Kjeld Malthe-Bruun Norsk Sau & Geit, no.4, 1997. ( Norsk magasin )
Hva slags kjøtt vil egentlig forbrukeren ha?
I to tidligere nummer i år har vi hatt innlegg der ulike sider ved avlsarbejdet på spælsau er behandlet. At dette stoffet tydeligvis har engasjert våre lesere, får vi nok et bevis på i det følgende. En av våre danske lesere, Kjeld M. Bruun, har denne gang sendt oss et bidrag til debatten. Bruun er sjøl saueholder og driver bl.a. med spælsau på ei ubebodd øy i Kattegat. Han er engasjert i økologisk sauehold og kjenner litt til vårt sauehold gjennom arbeid i et sankelag i Ryfylkeheiene. Et sentralt spørgsmål i hans innlegg er - hva slags kjøtt vil egentlig framtidas velinformerte forbrukere ha ? |
Av Kjeld M. Bruun
Danmark har i dag 80-90.000 vinterföra søyer og i hovedsak dreier dette seg
om dyr av tyngre kjøttraser. Enkelte saueholdere har imidlertid satset på
korthalesau, så som spæl, gotlands pels og finsk landrase. I alt finnes det
ca. 20 forskjellige saueraser representert i dansk sauehold.
EU’s nye klassifiseringssystem har for alvor satt fart i danske saueholdere. I
de sidste utgavene av tidsskriftet "Dansk Fåreavl" har det vært
tallrike artikler om avl, avlsmål, kjøttfylde, slakterienes krav,
detaljistenes krav, forbrukernes krav osv. osv. De lettere korthalerasene
omtales nærmest som et problem
Betyr dyras levekår noe for forbrukeren?
Mennesket har i gjennom alle tider designet på våre husdyr og udviklet mer
produktive raser. Men vet egentlig forbrukeren hva som foregår? Flere og flere
bor etter hvert i bysamfunn og har derfor mistet fornemmelsen av våre husdyrs
levevis.
Samtidig har det i løpet af det siste tiåret oppstått en betydelig økologisk
produksjon. Reglene for hvordan dette skal drives i Danmark, er vedtatt av
Folketinget ved lov. Samtidig med veksten i den økologiske produksjonen, har
forbrukeren blitt stadig mer skeptisk til produksjonsmetodene i dansk landbruk
generelt og stiller flere og flere spørgsmål.
I det økologiske konseptet ligger blant annet en idé om å bringe
forbrukeren og produktet tettere sammen. Dette er nødvendig for å kunne
argumentere for høgere omkostninger, og dermed høgere priser i økologisk
jordbruk. Man kunne tenke seg at denne dialogen mellom produsent og forbruker
lykkes så godt at det f.eks. ville bli god etterspørgsel etter spælsaulam.
Det betinger at forbrukeren får innsikt i enkelte økologiske sammenhenger som
f.eks. at ei øy i Kattegat eller et karrig beite på Vestlandet er en av
spælsaulammets egenarter.
Spælsauen er best i heia, men dårligst på slakteriet
Sett fra en økologisk synsvinkel har korthalerasene betydelige fordeler. Etter
min mening er de generelt bedre økologisk tilpasset naturforholdene enn
kjøttrasene. De er nøysomme, og klarer seg derfor bedre på skrinne beiter enn
tyngre raser. Om spælsauen kan en si det så enkelt – den er bedre tilpasset
i heia, men dårligre på slakteriet.
I det konvensjonelle jordbruket i Danmark får forbrukeren lite eller ingen
reell informasjon. EU, slakteriene og detaljhandelen er kun interessert i
standardisering, og påstår til og med at dette er forbrukerens krav.
Spørgsmålet om dette er riktig. Informerte forbrukere vil sannsynligvis i
stadig sterkere grad etterspørre forskjellige typer lammekjøtt til
forskjellige priser. Dermed vil det også åpnes opp for korthalerasenes
egenart. Gotlandsk pelssau er et fint eksempel på dette i Danmark. Denne rasen
har til og med fått en egen kokebok, der danske mesterkokker framhever rasens
egenart.
Er økt produksjon det eneste gangbare?
Siden tidenes morgen har vi mennesker designet på våre husdyr for å øke
produksjonen – dette foregår med uforminsket kraft den dag i dag. Fagre nye
verden med genmanipulasjon og kloning står for døren, og enden på det hele
bliver ensartethet. I Skriften står det som kjent: "Oppfyll jorden, gjør
dere til herre over den og hersk over havets fisker og himlens fugler, kveget og
alle viltlevende dyr som rører seg på jorden"
En kunne nesten fristes til å tro at vår tids trang til manipulasjon og
synspunkt om dyreetikk utspringer herfra – i det mindste legaliserer det våre
menneskelige ambisjoner. Den økologiske grunntanken legger en betydelig demper
på ambisjonene. Men er ikke økologi kun uttrykk for bakstreberi? Hvem er
reglene laget for? Spælsauen eller designeren? Det er på ingen måte
likegyldig. For eksempel kan langhalede raser lett og elegant få halen skåret
av i Danmark – også i økologisk drift! Økologi og humanisme synes å være
to ulike ting.
Ikke desto mindre er designeren klar til nye utfordringer når markedet kaller (forbrukeren
krever?) og så avler man på livet løs. Dette kunne litt overdrevet ende med
at sauene til sist skal bæres opp i heia – en dårlig økologisk tilpasning.
Spælen har ennå en god økologisk tilpasning. I stedet for å avle denne vekk
i et forsøk på å henge med kjøttrasene, kunne man bruke energi,
oppfinnsomhet og penger på å fortelle forbrukeren hva man produserer og
hvorfor.
Nøkkleordene er varedeklarasjon, sertifisering og ikke minst troverdighet. I
Norge er "villsauen" og "lammekjøtt over tregrensen" små
tiltak i denne retningen – tiltak som kun vil lykkes dersom forbrukeren er
involvert.
Konklusjon: Våre spælsauer fortjener en bedre skjebne enn å være i hendene
på framtidas designere.
Sau og Geit 4/97