Spælsauavl III

Artikel af Kjeld Malthe-Bruun Norsk Sau & Geit, no.4, 1997. ( Norsk magasin )

Hva slags kjøtt vil egentlig forbrukeren ha?

I to tidligere nummer i år har vi hatt innlegg der ulike sider ved avlsarbejdet på spælsau er behandlet. At dette stoffet tydeligvis har engasjert våre lesere, får vi nok et bevis på i det følgende. En av våre danske lesere, Kjeld M. Bruun, har denne gang sendt oss et bidrag til debatten. Bruun er sjøl saueholder og driver bl.a. med spælsau på ei ubebodd øy i Kattegat. Han er engasjert i økologisk sauehold og kjenner litt til vårt sauehold gjennom arbeid i et sankelag i Ryfylkeheiene. Et sentralt spørgsmål i hans innlegg er - hva slags kjøtt vil egentlig framtidas velinformerte forbrukere ha ?


Av Kjeld M. Bruun

Danmark har i dag 80-90.000 vinterföra søyer og i hovedsak dreier dette seg om dyr av tyngre kjøttraser. Enkelte saueholdere har imidlertid satset på korthalesau, så som spæl, gotlands pels og finsk landrase. I alt finnes det ca. 20 forskjellige saueraser representert i dansk sauehold.
EU’s nye klassifiseringssystem har for alvor satt fart i danske saueholdere. I de sidste utgavene av tidsskriftet "Dansk Fåreavl" har det vært tallrike artikler om avl, avlsmål, kjøttfylde, slakterienes krav, detaljistenes krav, forbrukernes krav osv. osv. De lettere korthalerasene omtales nærmest som et problem

Betyr dyras levekår noe for forbrukeren?
Mennesket har i gjennom alle tider designet på våre husdyr og udviklet mer produktive raser. Men vet egentlig forbrukeren hva som foregår? Flere og flere bor etter hvert i bysamfunn og har derfor mistet fornemmelsen av våre husdyrs levevis.
Samtidig har det i løpet af det siste tiåret oppstått en betydelig økologisk produksjon. Reglene for hvordan dette skal drives i Danmark, er vedtatt av Folketinget ved lov. Samtidig med veksten i den økologiske produksjonen, har forbrukeren blitt stadig mer skeptisk til produksjonsmetodene i dansk landbruk generelt og stiller flere og flere spørgsmål.

I det økologiske konseptet ligger blant annet en idé om å bringe forbrukeren og produktet tettere sammen. Dette er nødvendig for å kunne argumentere for høgere omkostninger, og dermed høgere priser i økologisk jordbruk. Man kunne tenke seg at denne dialogen mellom produsent og forbruker lykkes så godt at det f.eks. ville bli god etterspørgsel etter spælsaulam. Det betinger at forbrukeren får innsikt i enkelte økologiske sammenhenger som f.eks. at ei øy i Kattegat eller et karrig beite på Vestlandet er en av spælsaulammets egenarter.

Spælsauen er best i heia, men dårligst på slakteriet
Sett fra en økologisk synsvinkel har korthalerasene betydelige fordeler. Etter min mening er de generelt bedre økologisk tilpasset naturforholdene enn kjøttrasene. De er nøysomme, og klarer seg derfor bedre på skrinne beiter enn tyngre raser. Om spælsauen kan en si det så enkelt – den er bedre tilpasset i heia, men dårligre på slakteriet.
I det konvensjonelle jordbruket i Danmark får forbrukeren lite eller ingen reell informasjon. EU, slakteriene og detaljhandelen er kun interessert i standardisering, og påstår til og med at dette er forbrukerens krav.
Spørgsmålet om dette er riktig. Informerte forbrukere vil sannsynligvis i stadig sterkere grad etterspørre forskjellige typer lammekjøtt til forskjellige priser. Dermed vil det også åpnes opp for korthalerasenes egenart. Gotlandsk pelssau er et fint eksempel på dette i Danmark. Denne rasen har til og med fått en egen kokebok, der danske mesterkokker framhever rasens egenart.

Er økt produksjon det eneste gangbare?
Siden tidenes morgen har vi mennesker designet på våre husdyr for å øke produksjonen – dette foregår med uforminsket kraft den dag i dag. Fagre nye verden med genmanipulasjon og kloning står for døren, og enden på det hele bliver ensartethet. I Skriften står det som kjent: "Oppfyll jorden, gjør dere til herre over den og hersk over havets fisker og himlens fugler, kveget og alle viltlevende dyr som rører seg på jorden"
En kunne nesten fristes til å tro at vår tids trang til manipulasjon og synspunkt om dyreetikk utspringer herfra – i det mindste legaliserer det våre menneskelige ambisjoner. Den økologiske grunntanken legger en betydelig demper på ambisjonene. Men er ikke økologi kun uttrykk for bakstreberi? Hvem er reglene laget for? Spælsauen eller designeren? Det er på ingen måte likegyldig. For eksempel kan langhalede raser lett og elegant få halen skåret av i Danmark – også i økologisk drift! Økologi og humanisme synes å være to ulike ting.
Ikke desto mindre er designeren klar til nye utfordringer når markedet kaller (forbrukeren krever?) og så avler man på livet løs. Dette kunne litt overdrevet ende med at sauene til sist skal bæres opp i heia – en dårlig økologisk tilpasning. Spælen har ennå en god økologisk tilpasning. I stedet for å avle denne vekk i et forsøk på å henge med kjøttrasene, kunne man bruke energi, oppfinnsomhet og penger på å fortelle forbrukeren hva man produserer og hvorfor.
Nøkkleordene er varedeklarasjon, sertifisering og ikke minst troverdighet. I Norge er "villsauen" og "lammekjøtt over tregrensen" små tiltak i denne retningen – tiltak som kun vil lykkes dersom forbrukeren er involvert.
Konklusjon: Våre spælsauer fortjener en bedre skjebne enn å være i hendene på framtidas designere.

 

 

Sau og Geit 4/97

Retur