SPÆLSAU I KATTEGAT

Artikel af Erling Skurdal, Norsk Sau & Geit, no.6, 1999. ( Norsk magasin )

 

Vel en mil nord for Ebeltoft by bor en sann norgesvenn og saueholder - Kjeld Malthe-Bruun. Ikke bare er han i Norge hver vår og høst for å være med på fjellføring og sanking i Viglesdalen i Ryfylkeheiene, men han har også spælsau. 
På Hjelm, en liten øy 6 km  ute i havet, har han sin flokk gående, sommer som vinter. Spesielt er han opptatt av flokkens adferd gjennom året. 
Vi ble invitert med på en av hans mange tilsyns- og studieturer ut til Hjelm.

Kjeld bruker som oftest sin egen lille trebåt, men denne dagen gikk det en skyssbåt utover. Øya er nemlig et yndet feriested for de mange eierne, som er der på skift. Selv om vi kom uanmeldt, ble vi tatt imot på beste måte og uten videre innlemmet i huslyden. «En lille en» til velkomst og så fortsatte det med god mat, drikke og prat til langt utover den varme sommernatta. Dansk gjestfrihet fornekter seg ikke. Dette sammen med strålende sol over land og hav og ikke å forglemme mye interessant fagprat, gjorde at dette ble et døgn vi ikke glemmer. 

Hjelm – norsk land?
Kjeld kan også fortelle at denne øya på vel 700 daa har vært under norsk «herredømme» en gang. På 1200-tallet ble en dansk konge myrdet på Jylland. En av de skyldige søkte tilflukt hos den norske kongen Erik Magnusson, som bl.a. hjalp sin danske venn med å bygge en festning på Hjelm som ble brukt som utgangspunkt for plyndringstokt i Danmark. Sist sommer ble det gjort utgravinger på øya, og det ble funnet en del norske mynter som underbygger denne historien.
Hjelm fåreholderlaug
Inntil 1961 bodde det folk her ute, som dreiv vanlig gårdsdrift med kyr, griser og sauer. Etter den tid har øya kun vært brukt til ferieformål. Som mange andre åpne kulturlandskap som ikke lenger brukes, har det også på Hjelm skjedd en gjengroing. Gamle bilder viste hvordan det en gang hadde vært. Først og fremst er det kratt i form av hagetorn som nå har tatt igjen mye av det landet som tidligere var dyrka opp. 
Det finnes en del småvilt på Hjelm - harer og fasaner. Jakta leies ut, og jegerne har etter hvert fått stadig større problemer med ugjennomtrengelig kratt. Dette var utgangspunktet for at Kjeld kom til øya med sine dyr. Ikke nok med det – han fikk også kjøpe en liten andel i øya. - Jeg er den eneste utenfor familien som har fått innpass, og «føler meg som en katt blant hermelinerne», sier Kjeld med et smil. Noen av de mest interesserte av eierne har også kjøpt en søye hver, som de får lammene etter som slakt. Øya har derfor et eget fåreholderlaug med Kjeld som oppsynsmann. 

Hvorfor spælsau?
Av profesjon er Kjeld forstmann. Da han starta opp med økologisk produksjon av juletrær for noen år siden, fant han ut at sau var et godt alternativ til sprøyting. Valget falt på finsk landrase. Da spørsmålet om sau på Hjelm dukka opp, fant han ut at denne rasen med sine mange lam var uegna. Valget falt da på en annen korthalerase med færre lam, og tilfeldighetene gjorde at det ble spælsau. I 1981 ble det nemlig gjort to innkjøp av spælsau til Jylland – fra Sandnes og fra Fyresdal. Det er en blanding av disse som nå går på Hjelm. I vinter er det i alt 18 dyr på øya – 17 søyer inkludert 5 årslam og én ver. 

Utegangarsau
De første 2 årene ble dyra tatt hjem om vinteren, men etterpå har de vært der året rundt. Det har gått svært bra, men dette er likevel på kanten av dansk lovgivning om dyrehold, kan Kjeld fortelle. – Vi har vært bevisste på dette siden vi starta opp, og har hele tiden informert foreningen Dyrenes Beskyttelse om hva vi har gjort. Jeg tror så absolutt at informasjon er en nøkkel i denne sammenheng. Ikke minst gjelder dette i forhold til dyrenes tilgang på vann. Ferskvann som settes ut, røres ikke. Dyrene får det de trenger av væske gjennom plantene og fra sjøen.
Mange forhold tyder på at dyra trives. Lammetallet ligger på 1,6-1,7 pr. voksen søye.
Tapene er heller små, og det er bare lam som så langt har omkommet – 1 av 22 i fjor, 3 av 18 i år. De fleste har dødd 2-3 dager etter fødsel, men også noen etter 4-5 uker. Tapsårsakene er ukjent. Selvsagt kan infeksjoner av ulik art oppstå. Snyltere som flått, innvollsormer og liten lungeorm finns også uten at dette er kjent som noe problem. Det sprøytes ikke mot snyltere.
Kjeld har imidlertid sine teorier om tidligtapet. Det berører det han er aller mest opptatt av og som han bruker mange dager i løpet av året på å studere, nemlig adferden hos dyra. – Det er stor forskjell på søyene når det gjelder å passe på lammene sine. Noen ligger alltid med lammene tett inntil seg, mens andre aksepterer at de ligger litt vekk. Problemet er at disse dyrene omtrent ikke gir en lyd fra seg, bare litt rundt selve lamminga. 

Dersom ledersøya og dermed hele flokken skulle finne på å reise seg og gå om natta uten at lammene var oppmerksomme på det, så ville flokken være borte i krattskogen i løpet av sekunder. For svært unge lam kan dette få katastrofale følger tidlig i april med storm i Kattegat, mener Kjeld. Uten bruk av lyd som kommunikasjon, må kontakta mellom mor og avkom være så tett at de følges ad automatisk. Derfor må de ligge tett.

 


Kjeld med noen hedersbevisninger mottatt fra norske venner i Ryfylke. På bordet ligger bildet av verene fra Austevoll som han håper å ha på plass til neste år.

Sterk rangordning
Flokken går samla, og rangordningen er sterk. - Det merkelige er at to av de sterkeste i år mista et hver av lammene sine. Kanskje har disse lagt mer vekt på å hevde sin posisjon enn å ta vare på avkommene, funderer Kjeld. Disse to søyene ble derfor slakta i høst, så får vi se hvilke utslag det får. 
Flokkens tette band brytes opp rundt lamming. Hver søye trekker ut og blir borte ei tid når lamming skal skje. Jo lavere rang, jo lengre bort fra flokken. Dersom ei lavrangsøye skulle få lam før ei dominerende uten å trekke ut, kan det skje at den dominerende tar over lammet med de katastrofale følger dette vil få for avkommet. Dette er også kjent fra ville populasjoner. 

Framtidsplaner
Kjeld er svært interessert i å utvikle flokken videre. Spesielt gjelder dette med tanke på å finne fram til en type dyr som passer godt på lammene sine og som er tilpassa og lever i økologisk balanse med naturen på Hjelm. Han har vært noe bekymra for innavl, men har fått som råd fra lektor i husdyrfag ved Landbohøjskolen, Hans Ranvig, at dette til en viss grad måtte tåles dersom man raskt skal få en stedstilpassa sau. 

For å utvikle dyra i retning av å bli enda bedre morsauer, har Kjeld tenkt å krysse inn villsau fra Norge. Han har allerede vært i Austevoll og plukka ut to verer. Det skal imidlertid tas en mengde prøver av dyra før importtillatelse kan gis, så det vil ikke være aktuelt før neste år. Tanken er da å dele flokken i to ved hjelp av gjerder, slik at en er sikker på hvem faren til avkommene er. 
Dersom beitet og kulturlandskapet på Hjelm skal tas vare på, så må det etter vårt skjønn gjøres noe for å stoppe tilgroinga. Kjeld har gjort noen forsøk med krattknusing på det som tidligere var innmark, med svært gode resultat. Dette har også gitt fantastisk fine beiter. Derfor kunne det uten tvil beita langt flere dyr på Hjelm, eller aller helst en blanding av storfe og sau. For å ta igjen «de tapte områdene», må det til mekanisk rydding eller flere geiter enn de 3 som går der. Eierne er imidlertid ikke helt enige om hva som bør gjøres, for noen synes det er greit at naturen tar tilbake det som folket engang la under seg….
Øya består av områder ned mot sjøen og et høyereliggende platå på opptil 40 m.o.h., der gården og jordene lå. I dag beiter dyrene for det meste i de lavereliggende områdene og ikke minst i fjæra der de tar saltholdig tang og tare, som setter fin smak på kjøttet, mener Kjeld. 

Kongelig barnedåp
Dyra samles og klippes én gang i året – i slutten av juni. Da har de fleste mista mesteparten av ulla, men noen må klippes. Det er de samme hvert år. Bare litt av ulla blir brukt, da den er full av vegetabilier fra hagtorn og lignende. De dyra som skal tas ut, slaktes ute på øya. Det meste går til eget forbruk, samt noe til venner og kjente. - Førsteklasses vare, hevder Kjeld med overbevisning.
Sist sommer var dronning Margrethe og prins Henrik på besøk. Dronningen er som kjent svært arkeologisk interessert, og ville ta utgravingene i øyesyn. Kjeld overrakte henne et spælsauskinn fra Hjelm (garva hos Granberg i Ølen). Prinsen var derimot mer interessert i sauene som gikk der, og bestilte øyeblikkelig et slakt til høsten. I mellomtida kom den nye tronarvingen i Danmark til verden, prins Nicolai. Da menyen til barnedåpen skulle settes opp, fant de ut at det skulle serveres lam fra Hjelm som hovedrett. To lam ble derfor levert til Amalienborg slott. - Bare det beste er godt nok, vet du, sier Kjeld med et smil. 




Utsikt fra «høylandet» utover en del av de flate områdene ned mot sjøen. Som vi ser, er kratt i ferd med å invadere området.


Sauene oppholder seg for det meste på slettene ned mot sjøen og i selve fjøra. «Høylandet» med fyrtårnet i bakgrunnen.