Arvegang for farge på spælsau
Av
Ottar Endresen
I
denne artikkelen vil jeg gi en enkel innføring i hvordan hovedfargene hvit,
svart og brunt arves på spælsau. Gener Genene
for farge og fargemønster sitter på bestemte plasser i kromosomene (arvestoffene).
Det er vanlig å navngi hvert gen med en stor bokstav som angir plasseringen i
kromosomet, og med en liten bokstav eller ett + som betegner den spesielle
egenskapen som er mulig i dette genet. Et + forteller at det regnes for den
opprinne-lige egenskapen. En w kan betegne hvit farge osv. |
Svart
eller brun? Genet
som bestemmer om en sau skal bli svart eller brun, er lokalisert i B på ett av
sauens kromosompar. Svart
farge regnes for den opprinnelige, og har derfor et +, og brun har en liten
bokstav b i koden. Vi kan da sette opp følgende koder: |
![]() |
|
||||||||||
Ved
kryssing av en enkelt egenskap er det alltid fire muligheter, fordi hvert genpar
deles opp og opptrer enkeltvis i
kjønnscellene, i like stort antall. Med utgangspunkt i rent svarte og/eller rent brune sauer og værer får vi disse mulighetene: |
|
|
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
Eksempler: a)
En bonde har bare rent svarte sauer (B+ B+) og ønsker å få inn brune dyr i
besetningen. Han kjøper inn en brun vær som han parer alle søyene med. I 1.
generasjon vil alle lammene bli svarte,
men de vil også ha et gen for brun farge skjult. Parer en alle disse lammene
med en brun vær, vil 50 % av 2. generasjons lam bli brune. Parer en første
generasjons lam innbyrdes, vil 25 % av 2. generasjons lam bli brune og resten
svarte. |
|
![]() |
b)
En bonde har bare brune sauer (Bb Bb)og ønsker å få inn svart. Han kjøper en
svart vær. Men den kan enten være B+B+ eller B+ Bb. Hvis den er B+ B+, vil
alle lammene bli svarte etter 1. generasjon. Er den B+ Bb, vil 50 % av lammene
bli svarte etter 1. generasjon. c)
Eller han som hadde bare hvite sauer og hadde kjøpt seg svart vær for å få
inn farge. Men så ble alle lammene hvite! Helt etter skjemaet. I neste
generasjoner vil fargene komme. |
Gener
som overstyrer svart og brun - fargemønster
Hvit
farge, hel farge (uten lys bunnull), grå (blå) eller lys brun farge og muflonmønster
er lokalisert på et annet sted i kromosomet, ofte kalt A. Det er som sagt
vanlig å navngi hvert gen med en stor bokstav for lokaliseringen (locus) og en
liten bokstav eller et + for egenskapen.
Vi
kan da sette opp følgende koder:
A+ betyr muflonmønster
Aa
betyr hel farge (både dekkhår og bunnull er svarte eller brune)
Ab
betyr badgerface
Aw
betyr hvit
Ag
betyr grå (lys) bunnull i svarte eller brune dekkhår.
Det
vi kaller en svart sau vil da ha genparet Aa Aa, i tillegg til B+ B+ eller B+ Bb.
En
brun sau vil også ha genparet Aa Aa, i tillegg til Bb Bb.
En
grå (blå eller lys brun) vil ha genparet Aa Ag.
En
sau med dobbelt gen for lys farge, Ag Ag, vil som voksen bli helt lys, nesten
hvit, men med grått hode og grå/brune bein.
A-egenskapene
legger på en måte et mønster over grunnfargen svart eller brun. Aw-genet er
dominant overfor alle andre egenskaper i A-gruppen. Det betyr at følgende
genpar gir hvite dyr: Aw Aw, Aw A+, Aw Aa, Aw Ag osv. En hvit sau kan derfor ha
disse genkombinasjonene ut fra listen ovenfor på A - stedet:
Aw Aw. | Genet for hvit farge i dobbel dose. Vil alltid arve hvite lam. |
Aw A. | Vil kunne gi hvite og muflonfarga
lam. |
Aw Aa. | Vil kunne gi hvite og
helfarga lam. |
Aw Ab. | Vil kunne gi hvite og badgerfaced lam. |
Aw Ag. | Vil kunne gi hvite og farga lam
med lys bunnull. |
A+
for muflonmønster dominerer over Aa og Ag. Det betyr at følgende genpar gir
muflonfarga dyr: A+ A+, A+ Aa og A+ Ag. For et muflonfarga dyr gjelder:
A+
A+. Genet for muflonmønster i
dobbel dose. Vil alltid arve lam med muflonmønster.
A+
Aa. Vil kunne gi muflonfarga og
helfarga lam.
A+
Ag. Vil kunne gi muflonfarga og
farga lam med lys bunnull. Hvorvidt grunnfargen i de muflonfarga blir lys (Ag)
eller mørk (Aa) avhenger av gensammensetningen hos det andre foreldredyret.
![]() Likedan
kan to muflonfarga dyr godt få avkom som ikke er muflonfarga, mens to
farga dyr ikke kan få muflonfarga avkom. Derimot kan det dukke opp
muflonfarga lam etter hvite dyr, fordi Aw dominerer over A+. |
Avtegn
og horn Sauen
kan også ha større eller mindre utbredte avtegn ulike steder på kroppen. Det
er det vi kaller flekker. Mest utbredt er flekker i ansiktet og på beina og
halen. Avtegn er usym-metriske, i motsetning til mønster som alltid er
symmetriske. Hvordan avtegn arves har jeg ikke innsikt i. Så det får jeg
utfordre andre til å lære oss noe om. Det samme gjelder anlegg for horn. Lykke
til med fargesammensetningen i spælsauflokken din!
|
|
Links:
Hellelandsmuflonen