Arvegang for farge på spælsau

I denne artikkelen vil jeg gi en enkel innføring i hvordan hovedfargene hvit, svart og brunt arves på spælsau.

Gener
Hver egenskap styres av gener. Genene er satt sammen i par. Avkommet arver det ene genet fra faren og det andre fra mora.

Genene for farge og fargemønster sitter på bestemte plasser i kromosomene (arvestoffene). Det er vanlig å navngi hvert gen med en stor bokstav som angir plasseringen i kromosomet, og med en liten bokstav eller ett + som betegner den spesielle egenskapen som er mulig i dette genet. Et + forteller at det regnes for den opprinne-lige egenskapen. En w kan betegne hvit farge osv.

Svart eller brun?

Genet som bestemmer om en sau skal bli svart eller brun, er lokalisert i B på ett av sauens kromosompar.

Svart farge regnes for den opprinnelige, og har derfor et +, og brun har en liten bokstav b i koden. Vi kan da sette opp følgende koder:

B+	betyr svart farge. B+ er dominant overfor Bb.
Bb	betyr brun farge. Bb er vikende (resessivt) i forhold til B+. En sau kan ha følgende kombinasjoner av gener i B:
B+B+	Sauen er svart. Den har genet for svart farge i dobbel dose. Vil alltid arve svarte lam, også om den blir paret med en brun vær. (Vi holder foreløpig hvit farge utenom).
B+Bb	Sauen er svart fordi genet for svart er dominant. Men genet for brunt er skjult, og sauen vil kunne gi brune lam.ved paring med tilsvarende svart (B+Bb) eller med brun vær.
BbBb	Sauen er brun, fordi den har genet for brun i dobbel dose. Den vil alltid avle brune lam ved paring med brun vær. Ved paring med svart B+B+ vil den gi svarte lam. Ved paring med svart vær B+Bb vil halvparten av lammene bli svarte og halvparten brune.

Ved kryssing av en enkelt egenskap er det alltid fire muligheter, fordi hvert genpar deles opp og opptrer enkeltvis i kjønnscellene, i like stort antall.
Med utgangspunkt i rent svarte og/eller rent brune sauer og værer får vi disse mulighetene:

Eksempler:

a) En bonde har bare rent svarte sauer (B+ B+) og ønsker å få inn brune dyr i besetningen. Han kjøper inn en brun vær som han parer alle søyene med. I 1. generasjon vil alle lammene bli svarte, men de vil også ha et gen for brun farge skjult. Parer en alle disse lammene med en brun vær, vil 50 % av 2. generasjons lam bli brune. Parer en første generasjons lam innbyrdes, vil 25 % av 2. generasjons lam bli brune og resten svarte.

b) En bonde har bare brune sauer (Bb Bb)og ønsker å få inn svart. Han kjøper en svart vær. Men den kan enten være B+B+ eller B+ Bb. Hvis den er B+ B+, vil alle lammene bli svarte etter 1. generasjon. Er den B+ Bb, vil 50 % av lammene bli svarte etter 1. generasjon.

c) Eller han som hadde bare hvite sauer og hadde kjøpt seg svart vær for å få inn farge. Men så ble alle lammene hvite! Helt etter skjemaet. I neste generasjoner vil fargene komme.

Hvit farge, hel farge (uten lys bunnull), grå (blå) eller lys brun farge og muflonmønster er lokalisert på et annet sted i kromosomet, ofte kalt A. Det er som sagt vanlig å navngi hvert gen med en stor bokstav for lokaliseringen (locus) og en liten bokstav eller et + for egenskapen.

Det vi kaller en svart sau vil da ha genparet Aa Aa, i tillegg til B+ B+ eller B+ Bb.

En sau med dobbelt gen for lys farge, Ag Ag, vil som voksen bli helt lys, nesten hvit, men med grått hode og grå/brune bein.

A-egenskapene legger på en måte et mønster over grunnfargen svart eller brun. Aw-genet er dominant overfor alle andre egenskaper i A-gruppen. Det betyr at følgende genpar gir hvite dyr: Aw Aw, Aw A+, Aw Aa, Aw Ag osv. En hvit sau kan derfor ha disse genkombinasjonene ut fra listen ovenfor på A - stedet:

Aw Aw.	Genet for hvit farge i dobbel dose. Vil alltid arve hvite lam.
Aw A.	Vil kunne gi hvite og muflonfarga lam.
Aw Aa.	Vil kunne gi hvite og helfarga lam.
Aw Ab.	Vil kunne gi hvite og badgerfaced lam.
Aw Ag.	Vil kunne gi hvite og farga lam med lys bunnull.

A+ for muflonmønster dominerer over Aa og Ag. Det betyr at følgende genpar gir muflonfarga dyr: A+ A+, A+ Aa og A+ Ag. For et muflonfarga dyr gjelder:

A+ A+. Genet for muflonmønster i dobbel dose. Vil alltid arve lam med muflonmønster.

A+ Ag. Vil kunne gi muflonfarga og farga lam med lys bunnull. Hvorvidt grunnfargen i de muflonfarga blir lys (Ag) eller mørk (Aa) avhenger av gensammensetningen hos det andre foreldredyret.

Dette betyr at to hvite dyr godt kan få farga avkom, mens to farga dyr ikke kan få hvite avkom. For egenskapen for hvit kan ikke ligge skjult, da den er dominant over helfargegenet.

Likedan kan to muflonfarga dyr godt få avkom som ikke er muflonfarga, mens to farga dyr ikke kan få muflonfarga avkom. Derimot kan det dukke opp muflonfarga lam etter hvite dyr, fordi Aw dominerer over A+.

Avtegn og horn

Sauen kan også ha større eller mindre utbredte avtegn ulike steder på kroppen. Det er det vi kaller flekker. Mest utbredt er flekker i ansiktet og på beina og halen. Avtegn er usym-metriske, i motsetning til mønster som alltid er symmetriske. Hvordan avtegn arves har jeg ikke innsikt i. Så det får jeg utfordre andre til å lære oss noe om. Det samme gjelder anlegg for horn.

Lykke til med fargesammensetningen i spælsauflokken din!